Midtun Skoles Musikkorps + Skjold Nesttun Janitsjar

Verket er skrevet av musiker, arrangør, komponist og mor i Midtun Skoles Musikkorps, Haldis Bårdsen. Melodien til Grandiosa ble først skrevet for 17 år siden, og tenkt for orgel. Planen var nemlig å overraske komponistens kommende ektemann med et aldri så lite postludium til bryllupet. Tiden løp fra den kommende bruden (som for ordens skyld fremdeles er gift), og melodien ble liggende å støve ned. Når Haldis en dag tilfeldigvis snublet over den på datamaskinen, bestemte hun seg for å skrive den ferdig, og denne gangen til korpset i hennes hjerte: Midtun Skoles Musikkorps.

Stardance tar oss med på en utforskning av lyder og mønstre, både i tid og i konsertsalen. Verket åpner med toner og fraser som gjøres på en tilfeldig måte, og skaper en unik "stjernedans" av lyder og stemninger. Gjennom et drivende, rytmisk ostinat som først presenteres av slagverket, tar verket oss med inn i den raske delen. Her driver en ujevn taktart frem musikken, og senere over i en blues-inspirert mellomdel med små, frie solosnutter. Den raske delen vender tilbake, med lag av mønstre og hurtige figurer. Ensemblet deles deretter i to seksjoner, som spiller i forskjellige, men samtidige tempoer. En tilfeldig "dans" av lyder og rytmer skaper en avsluttende atmosfære av surrealisme og mystikk, og tar oss med på en reise gjennom dette unike musikalske landskapet.

Marsjen ble skrevet I 1909 og rearrangert for fullt korps i 1973 av James Sinclair. Ives ønsket å fange det musikalske kaos som kan oppstå i et «country band», med uklare rytmer og merkelig intonasjon. Stykket er en humoristisk parodi på de realitetene som kan finnes i amatørkorps, og har med seg sitat fra flere ulike stykker, heriblant Arkansas Traveler, London Bridge, Yankee Doodle og Semper Fidelis.

Shostakovitsj skrev sin andre pianokonsert i bursdagsgave til sin 19 år gamle sønn Maxim, som urfremførte stykket ved sin avslutning fra Moskva universitet i 1957. Stykket er preget av en ny musikals entusiasme fra komponistens side, og har med seg en morsom variant av «Drunken Sailor»-temaet.

Vals nummer 2 er hentet fra suite for Varieté orkester nr 1. Suiten er en samling av ulike motiver fra Shostakovitsj mange verk og vals nummer 2 er en variasjon av vals fra Jazz suite nr. 1.

Divertimento ble komponert I 1993 og består av 4 satser. Stykket er en hyllest til tre amerikanske komponister, Aron Copland, Leonard Bernstein og George Gershwin. Komponisten bruker tonene c (Copland), b (Bernstein) og g (Gershwin) som det musikalske utgangspunkt både tematisk og harmonisk.